A warm welcome to our Swedish collaborators

 

Since spring 2020 Sweden, represented by three researchers, has joined the EST-project. Main Swedish coordinator is Tove Lagerberg, assistant professor with a position as coordinator of the Speech and Language Pathology program at Gothenburg University https://www.gu.se/en/about/find-staff/tovelagerberg, Ineke Samson, doctoral student and SLP, Karolinska Institute and Danderyd Hospital https://medarbetare.ki.se/people/inesam  and Anita McAllister, associate professor and SLP, Karolinska Institute and Karolinska University Hospital https://medarbetare.ki.se/people/anitmc .

So who are we? We are all SLP’s with extensive expertise in different speech and language disorders primarily within children and teenagers. 

Tove Lagerberg has clinical experience and research experience concerning fluency disorders and intelligibility assessment. She has been coordinator of specialist medical care for children and adults who stutter (Intensive Stuttering Therapy). Tove has also been a member of international networks such as European Clinical Specialization in Fluency Disorders (ECSF) and Stuttering Research and education network (STUREN). 

Ineke Samson, is recognized as a specialist in accordance with criteria developed by the ECSF and has clinical experience from almost twenty years in the field of fluency disorders. She also has an ongoing teaching assignment at the Study program in Speech and Language Pathology at Karolinska Institute, responsible for the content and structure of theory, practice and assessment of fluency disorders. 

Anita McAllister has extensive clinical and research experience by supervising doctoral students, leading and participating in research and by clinical patient work. She started and coordinated a multi-professional specialist clinic for patients with oral motor and speech motor disorders. 

 

In addition to the expertise within the field of stuttering, the Swedish researchers contribute knowledge within intelligibility and oral motor and speech motor disorders. By joining the project also Swedish children with stuttering will be included in the up-coming clinical trial. Children will be recruited from different clinics in the larger Stockholm and Gothenburg area. 

We are very excited to be part of this clinically important and valuable project and recognize the important work that has been done to date by the researcher’s in the EST-project. The results from the clinical trial will be looked forward to by many clinicians within the field with great expectations.

The EST team warmly welcomes our Swedish colleagues. 

"Sen hjelp er heller ikke for sent" – Hilda Sønsterud presenterer fra sin doktorgradsavhandling på NIFS’ Høstweekend 2020

 

Tidlig intervensjon framheves som viktig for barn som begynner å stamme. Noen fortsetter å stamme inn i voksenlivet. Hva som er god hjelp for den siste gruppen var tema under Norsk Interesseforening for Stamming og løpsk tale (NIFS) årsmøte og seminar 23.-25. oktober 2020.

Deltakerne var i all hovedsak personer med stamming og/eller løpsk tale og deres pårørende, samt noen fagmedlemmer. Hovedtaler på lørdag var Hilda Sønsterud, som presenterte funn fra sitt avsluttede doktorgradsprosjekt «Stammebehandling – Hva virker for hvem?». 

Hilda Sønsterud engasjerer tilhørerne på NIFS årsmøte. 
Foto: Ciel Waagenes Udbjørg, NIFS

Tre av deltakerne i hennes behandlingsstudien delte av sine erfaringer med å delta i prosjektet, og hva de har tatt med seg videre etter endt behandling. Endringer som ble trukket fram som betydningsfulle var å snakke med mindre strev, å holde presentasjoner på jobb med større trygghet og å tørre ta opp mer taletid blant snakkesalige, utadvendte venner. For noen av deltakerne innebar endringene å snakke med mindre stamming, for andre ikke.

I alt 18 voksne i alderen 21-61 år mottok totalt 10 timer med Multimodal Individuell Stammebehandling (MIST) i løpet av en 6-månedersperiode. Noen av de sentrale funnene fra Hilda studie er:

•         Individuelle mål er viktig for å oppnå personlig betydningsfulle resultater av behandling, i tillegg til statistisk signifikante resultater

•        Arbeidsalliansen, det vil si relasjonen og samarbeidet mellom deltaker og logoped, bidrar til effekten av stammebehandling. Enighet om hvilke oppgaver og aktiviteter man skal utføre peker seg ut som viktig.

•     Et lite antall skreddersydde elementer, innenfor temaene kropp, tanker, pust, stemme og presentasjonsferdigheter ble valgt ut som fokusområde i behandling for hver deltaker. Positiv effekt ble opprettholdt i 12 måneder etter avsluttet behandling for en stor andel av deltakerne. Denne oppfølgingsperioden er lengre enn i mange internasjonale studier. Det er også gjort målinger etter 24 måneder som skal analyseres.

Den interesserte leser kan finne de internasjonale publiserte artiklene i Hildas prosjekt her:

-        What do people search for in stuttering therapy: Personal goal-setting as a gold standard?

-        The working alliance in stuttering treatment: a neglected variable?

-        What works for whom? Multidimensional individualized stuttering therapy (MIST)

Melanie Kirmess, medlem i EST-teamet, har vært en av Hilda Sønsteruds veiledere og er medforfatter av disse artiklene. For mer informasjon om MIST på norsk finner man artikkelen Multimodal Individuell stammeterapi (MIST) – en aktuell tilnærming for flere? på nettsiden til Norsk Tidsskrift for Logopedi.  

Det bør fremheves at NIFS er en del av EST-prosjektets referansegruppe. NIFS er også søkerinstansen som ble tildelt midler fra Stiftelsen Dam, som finansierte Hildas Sønsteruds doktorgradsprosjekt. Dette viser at brukermedvirkning har en plass i forskning og at brukerorganisasjoner kan ha en viktig rolle i kunnskapsutvikling.  

Vi gratulerer NIFS med vel gjennomført Høstweekend, og Hilda Sønsterud med oppnådd doktorgrad!

Skrevet av Ane Hestmann-Melle

Hvilke råd gir barnehagelærere til foreldre som lurer på om barnet deres stammer?

I fjor høst sendte vi i EST-prosjektet ut et elektronisk spørreskjema til norske barnehagelærere for å høre hvordan de møtte foreldre som lurte på om barnet deres stammet. Det ble på samme tid også sendt ut spørreskjema med samme spørsmål til helsesykepleiere og logopeder. 

Barnehagelærere er viktige fagpersoner i møte med barn som stammer. Nesten alle barn (92%, ssb.no) i alderen 1-5 år går i barnehagen. Barnehagelærer og foreldrene skal samarbeide nært og har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling (KD, 2017). I Rammeplan for barnehagen står det videre at barnehagelærer «skal fange opp og støtte barn med ulike former for kommunikasjonsvansker» (KD, 2017, s. 23). Basert på dette var vi veldig spente på hva barnehagelærerne ville fortelle om sin praksis. 

Det var 126 barnehagelærer av 600 inviterte som besvarte spørreskjema. Vi hadde håpet på enda flere respondenter, da det ville gitt oss større innsikt i hva som er typisk, men det fikk vi dessverre ikke denne gangen. Det var likevel flere interessante resultater.  

De rådene som barnehagelærere gav foreldre hyppigst var «unngå å avbryte, gi barnet tid til å snakke ferdig», «ha øyekontakt og fokuser på barnet når dere er i samspill», og «legg inn pauser når du snakker, da dette kan gi en roligere kommunikasjonssituasjon». Barnehagelærerne rapporterte også at de selv gjorde kommunikasjonstiltak i hverdagen i barnehagen: flertallet gav mer tid og snakket roligere med barnet som stammet. Det var derimot under halvparten som gjorde organisatoriske tiltak for å redusere stress slik som å dele barna i mindre grupper, styre turtaking, eller velge aktiviteter som gav mindre stamming. 

Barnehagelærernes framgangsmåter i møte med foreldre til barn som stammer indikerer at de tar foreldrenes bekymring på alvor. Rådene de gir handler om godt samspill og turtaking i samtaler. Det er likevel få eller ingen av barnehagene som har retningslinjer for hvordan de møter barn som stammer. Det kan bety at praksis varierer mye. Retningslinjer for barnehagelærere vil derfor være ønskelig. 

Det er en sjanse for at barnehagelærerne som har besvart på denne undersøkelsen er mer oppdaterte og interesserte i barn som stammer enn de som ikke svarte på skjema. Det er derfor ikke mulig å generalisere funnene til å si at slik gjør norske barnehagelærere.  

Vil du lese mer om hva barnehagelærerne svarte om sin praksis vil en fullstendig artikkel fra dette komme i boka Barnehagelærerrollen, som er ventet utgitt i februar 2021 på Universitetsforlaget. Tusen takk til barnehagelærere som svarte på spørreskjema, og til fagfellen som hadde relevante og gode kommentarer.  

Today is the International Awareness day for Stuttering

October 22nd marks the international awareness day for stuttering around the world. 

Åse Sjøstrand has therefore written a chronic in Norwegian published in "Utdanningsnytt", a publication format for the Professional union 'Utdanningsforbundet' addressing kindergarten teachers, teachers and other educators.

https://www.utdanningsnytt.no/logoped-stamming-ase-sjostrand/barn-og-unge-som-stammer-trenger-forbilder/258701?fbclid=IwAR2ybRm8LO8PZLpWrn1z8CvF0_9LAZyrw76dIr6N5OFa4pTgKUp7wnxolN8

Åse emphasizes on the need for good role models - exemplified with 13-year old Brayden Harrington.

Enjoy the stuttering awareness day!

The EST project – What is going on autumn 2020?

 

Covid-19 has changed many plans in 2020 for people all over the world and will also influence the near future.  We apologies for being rather quiet on the blog during the last 6 months. Despite this, the EST group has been continuously working, extending the amount of zoom meetings to new heights. Many papers are in the writing, submission and revision process, including the Cochrane review. The RCT is under development, including a possible co-operation with Swedish colleagues. We will present them  in a blog post of their own.   

We are having great and important discussion about the nature of stuttering, and acknowledge the challenges with that and the implications each choice has for the next step. Nobody said that research was easy, but planning intervention research with kindergarten children that stutter still gets us to brainstorm, re-think and counterbalance methodological issues, ethical considerations and practical possibilities (or limitations).

We had also a meeting with the reference group of the EST project on September 24^th, presenting updates and progress about the project, discussing important choices and definitions for the project.

Participants from the reference group meeting in September

The project group has for quite some time discussed the possibility and wish for having some blog post in Norwegian also addressing the Norwegian context of the study, as well as starting a Q&A section in order to interact with our readers directly. This was also supported by the reference group. Hence, we will give it try.

Enjoy the autumn, stay healthy and follow the upcoming blog posts from a “safe distance”.

---

Stammebehandling i Koronaens tid

Med fortsatt stengte skoler har logopedisk oppfølging på kort tid endret drastisk form for logopeder over hele verden. EST har i den anledning samlet en del ressurser som kan brukes til å gjennomføre behandling over nett, i dette blogginnlegget.

Om man som logoped vil gjøre oppfølging via videokonferanse må man forholde seg til direktoratet for e-helses retningslinjer. HELFO har samlet all informasjon du trenger her. Norsk logopedlag oppdaterer også regelmessig sine sider om anbefaling til logopeder. På nettsiden Stuttering Therapy Resources finnes det en samling tips som er lure å tenke på i oppstarten av digital oppfølging. 

Statped har samlet tips til logopedisk oppfølging via nett her. De anbefaler blant annet appen Book Creator som et fint verktøy å bruke for å jobbe med informasjon om stamming til barn. På Kahoot finnes mange eksempler på morsomme quizer barn kan være med å lage om stamming og arrangere for lærere eller foreldre over nett (søk på Stuttering under Discover). Michael Palin senteret har følgende film til lærere som har elever som stammer, med dertilhørende ressursark som er oversatt til norsk her. Informasjonsfilmer til barnehageansatte og foreldre til barnehagebarn som stammer finnes her, og kan lett deles over nett.

I et nylig seminar om bruken av digital hjelpemidler i oppfølgingen av stamming til barn og ungdom beskrev Glen Tellis det å lage memes som en passende aktivitet for ungdom. Her er inspirasjon i den retning. Se også denne fine filmen, “'What Not To Say' to someone who stammers!" laget av BBC. Her er to ulike forslag til arbeidsoppgaver som kan brukes med ungdom i forbindelse med å se filmen Kings Speech som kan leies her. Stuttertalk har også flere episoder om oppfølging til ungdom som stammer, og i Statped nyes artikkelsamling er både gruppeoppfølging av barn og ungdom, samt oppfølging til skolebarn, tema. Frambu arrangerte akkurat et webinar om gjennomføring av grupper på nett her.

En systematisk kunnskapsoversikt over studier som bruke såkalt telemedisin i oppfølging av stamming kan også være interessant å lese nå. 

Våre beste tips for kompetanseheving i Koronaens tid

I disse dager er mange logopeder hjemme fra jobb. Mens noen nå har gått over til oppfølging med barn og voksne over nett, bruker andre tiden til å ta igjen rapportarbeid. Noen opplever kanskje at de endelig har tid til å lese seg opp på temaer av interesse. I denne bloggposten har EST teamet samlet sine beste tips til ressurser for å lære mer om stamming og oppfølging til personer som stammer.

SE: The Way We Talk

På tross av å ha vokst opp med en bestefar, mor og en bror som stammer, har filmens hovedperson og filmskaper Michael Turner, som også selv stammer, aldri snakket nevneverdig om stamming. Den selvbiografiske dokumentarfilmen følger ham i det han ønsker å forandre på dette. Fra de første samtalene med familiemedlemmer, til møter med logopeder, medlemmer av støttegrupper, og forskere. Denne lavmælte og varme filmen om veien til selvaksept er å anbefale for alle som interesserer seg for stamming, og livet for øvrig.

Filmen kan kjøpes eller leies her. I anledning filmens lansering intervjuet Stuttertalk filmskaperen. Episoden kan høres gratis her.

LYTT: Podcast

Med podcasten Stuttertalk får logopeder forskere, klinikere, og personer som stammer over hele verden rett inn i øret. Ikke tid til eller tilgang til forskningsartikler? Hør en episode podcasten i stedet. Her finnes overraskende mange navn som vi kjenner fra forskningslitteraturen, så vel som utallige beretninger om stamming fra foreldre til barn som stammer og ungdommer og voksne som stammer. Av favoritter kan vi nevne Episode 550, What Is Stuttering, om skillet mellom stamming og naturlig ikke-flyt, med Nan Bernstein Ratner, og episode 535 med Michael Boyle og Chris Constantino om stigma assosiert med stamming 

Her på bloggen har vi tidligere tipset om podcasten Crowd science sin epiosde «Can my stutter be cured», med ESTs egen Linn Stokke Guttormsen. Den finnes gratis her.

LES: Artikkelsamling

Vi har tidligere på bloggen omtalt Statpeds nye artikkelsamling. Samlingen er gratis tilgjengelig på Statpeds nettsider. Her kan man blant annet lese om kartlegging av stamming hos barn og voksne, oppfølging for barnehagebarn som stammer, og skjult stamming, for å nevne noen.

Hva er dine beste anbefalinger å se/ lese / høre om stamming? Fortell om dem i kommentarfeltet under.