Tidlig intervensjon framheves som viktig for barn som begynner å stamme. Noen fortsetter å stamme inn i voksenlivet. Hva som er god hjelp for den siste gruppen var tema under Norsk Interesseforening for Stamming og løpsk tale (NIFS) årsmøte og seminar 23.-25. oktober 2020.
Deltakerne var i all hovedsak personer med stamming og/eller løpsk tale og deres pårørende, samt noen fagmedlemmer. Hovedtaler på lørdag var Hilda Sønsterud, som presenterte funn fra sitt avsluttede doktorgradsprosjekt «Stammebehandling – Hva virker for hvem?».
 |
| Hilda Sønsterud engasjerer tilhørerne på NIFS årsmøte. Foto: Ciel Waagenes Udbjørg, NIFS |
Tre av deltakerne i hennes behandlingsstudien delte av sine erfaringer med å delta i prosjektet, og hva de
har tatt med seg videre etter endt behandling. Endringer som ble trukket fram
som betydningsfulle var å snakke med mindre strev, å holde presentasjoner på
jobb med større trygghet og å tørre ta opp mer taletid blant snakkesalige,
utadvendte venner. For noen av deltakerne innebar endringene å snakke med
mindre stamming, for andre ikke.
I alt 18 voksne i alderen 21-61 år mottok totalt 10 timer med Multimodal Individuell Stammebehandling (MIST) i løpet av en 6-månedersperiode. Noen av de sentrale funnene fra Hilda studie er:
Individuelle mål er viktig for å oppnå personlig betydningsfulle resultater av behandling, i tillegg til statistisk signifikante resultater
Arbeidsalliansen, det vil si relasjonen og samarbeidet mellom deltaker og logoped, bidrar til effekten av stammebehandling. Enighet om hvilke oppgaver og aktiviteter man skal utføre peker seg ut som viktig.
Et lite antall skreddersydde elementer, innenfor temaene kropp, tanker, pust, stemme og presentasjonsferdigheter ble valgt ut som fokusområde i behandling for hver deltaker. Positiv effekt ble opprettholdt i 12 måneder etter avsluttet behandling for en stor andel av deltakerne. Denne oppfølgingsperioden er lengre enn i mange internasjonale studier. Det er også gjort målinger etter 24 måneder som skal analyseres.
Den
interesserte leser kan finne de internasjonale publiserte artiklene i Hildas
prosjekt her:
-
What
do people search for in stuttering therapy: Personal goal-setting as a gold
standard?
-
The working alliance
in stuttering treatment: a neglected variable?
-
What
works for whom? Multidimensional individualized stuttering therapy (MIST)
Melanie Kirmess, medlem i EST-teamet, har vært en av Hilda Sønsteruds veiledere og er medforfatter av disse artiklene. For mer informasjon om MIST på norsk finner man artikkelen Multimodal Individuell stammeterapi (MIST) – en aktuell tilnærming for flere? på nettsiden til Norsk Tidsskrift for Logopedi.
Det
bør fremheves at NIFS er en del av EST-prosjektets referansegruppe. NIFS er også
søkerinstansen som ble tildelt midler fra Stiftelsen Dam, som finansierte
Hildas Sønsteruds doktorgradsprosjekt. Dette viser at brukermedvirkning har en
plass i forskning og at brukerorganisasjoner kan ha en viktig rolle i
kunnskapsutvikling.
Vi
gratulerer NIFS med vel gjennomført Høstweekend, og Hilda Sønsterud med oppnådd
doktorgrad!
Skrevet av Ane Hestmann-Melle
