Norsk publisering: Helsesykepleieres vurderinger rundt tidlig identifisering av barn som stammer

 

Et av EST-prosjektets formål er å se på tverrfaglig samarbeid rundt barnehagebarn som stammer. En viktig aktør er helsesykepleiere. Her kan du lese sammendraget av artikkelen "Tidlig identifisering av barn som stammer - en spørreundersøkelse av helsesykepleieres vurderinger" skrevet av EST-medlem Elisabeth Holm Hansen sammen med flere kolleger både i EST-gruppen og i det kliniske feltet.

Hele artikkelen er publisert i tidsskriftet Sykepleien og du finner den her.

Sammendrag

Bakgrunn: Utviklingsmessig kan stamming ha negative emosjonelle, atferds- og holdningsmessige konsekvenser. Derfor anbefales tidlig identifisering og igangsetting av logopedbehandling så raskt som mulig. Helsesykepleiere på helsestasjonen møter barn hver måned de seks første månedene, deretter ca hver annen måned fram til to- og fireårskontrollene. Ifølge de nasjonalfaglige retningslinjene har helsesykepleierne ansvaret for å undersøke barns språk for tidligst mulig å avdekke språkvansker og andre språkrelaterte vansker, deriblant stamming. Det er lite kunnskap om hvilke observasjoner og vurderinger som ligger til grunn for helsesykepleiernes praksis når de avdekker stamming.

Hensikt: Å få innsikt i helsesykepleieres praksis i første møte med foreldre til barn som stammer. Vi ønsket å evaluere praksis opp mot anbefalinger basert på nyere internasjonal forskning.

Metode: Studien er en deskriptiv tverrsnittstudie gjennomført via digitalt spørreskjema til helsesykepleiere som jobber ved helsestasjoner i sju av landets fylker. Dataene ble analysert ved deskriptiv statistikk, ordinal regresjonsanalyse og khikvadrattest.

Resultat: Nittifem helsesykepleiere besvarte spørreskjemaet. Helsesykepleiernes hyppigste fremgangsmåte i første møte med foreldre til barn som stammer, var å gi informasjon om stamming og lage nye avtaler med foreldrene. De rådene som ble gitt hyppigst, var knyttet til samspill og kommunikasjon samt å kontakte en fagperson. I vurderingen om videre oppfølging eller henvisning vektla helsesykepleierne barnets alder, barnets egen oppfatning av eller reaksjon på stamming og foreldrenes bekymring. Svært få hadde nedskrevne faglige retningslinjer for praksis og for når logoped skulle kontaktes.

Konklusjon: Helsesykepleiernes fremgangsmåter og råd i møte med foreldre til barn som stammer, er

hovedsakelig i tråd med nyere anbefalinger basert på internasjonal forskning. 

New publication from the EST team

Our Cochrane review “Non‐pharmacological interventions for stuttering in children six years and younger” has just been published! You can find the review here: https://www.cochranelibrary.com/cdsr/doi/10.1002/14651858.CD013489.pub2/full

The aim of this review was to investigate whether treatment for stuttering can improve speech fluency, children's communication attitudes and the impact on the child's quality of life, and potential harmful effects in children aged six years and younger, both in the short‐ and long‐term. We identified four eligible RCTs, all of which compared the Lidcombe Program to a wait‐list control group. In total, 151 children aged between two and six years participated in the four included studies. As we state in the review, there is a need for further studies from independent researchers to evaluate the effect of interventions for stuttering. While RCTs assessing other stuttering interventions than the Lidcombe Program have been published since the early to mid 2010s, these studies have investigated the comparative effectiveness of two or more interventions. However, we highlight the critical need for future research to rigorously investigate the effect of intervention programmes for stuttering compared to a no intervention control group to determine whether these interventions are more effective than natural recovery.

PhD candidate Åse Sjøstrand is first author on the review, with a great team of EST-members as co-authors. In addition, the Cochrane Developmental, Psychosocial and Learning Problems group has provided highly appreciated help and support during the process of conducting and writing up the review. This also includes support on use of the brand new RoB 2 tool for assessing Risk of Bias, developed by the Cochrane team. You can read about the tool here: https://methods.cochrane.org/risk-bias-2