"Sen hjelp er heller ikke for sent" – Hilda Sønsterud presenterer fra sin doktorgradsavhandling på NIFS’ Høstweekend 2020

 

Tidlig intervensjon framheves som viktig for barn som begynner å stamme. Noen fortsetter å stamme inn i voksenlivet. Hva som er god hjelp for den siste gruppen var tema under Norsk Interesseforening for Stamming og løpsk tale (NIFS) årsmøte og seminar 23.-25. oktober 2020.

Deltakerne var i all hovedsak personer med stamming og/eller løpsk tale og deres pårørende, samt noen fagmedlemmer. Hovedtaler på lørdag var Hilda Sønsterud, som presenterte funn fra sitt avsluttede doktorgradsprosjekt «Stammebehandling – Hva virker for hvem?». 

Hilda Sønsterud engasjerer tilhørerne på NIFS årsmøte. 
Foto: Ciel Waagenes Udbjørg, NIFS

Tre av deltakerne i hennes behandlingsstudien delte av sine erfaringer med å delta i prosjektet, og hva de har tatt med seg videre etter endt behandling. Endringer som ble trukket fram som betydningsfulle var å snakke med mindre strev, å holde presentasjoner på jobb med større trygghet og å tørre ta opp mer taletid blant snakkesalige, utadvendte venner. For noen av deltakerne innebar endringene å snakke med mindre stamming, for andre ikke.

I alt 18 voksne i alderen 21-61 år mottok totalt 10 timer med Multimodal Individuell Stammebehandling (MIST) i løpet av en 6-månedersperiode. Noen av de sentrale funnene fra Hilda studie er:

•         Individuelle mål er viktig for å oppnå personlig betydningsfulle resultater av behandling, i tillegg til statistisk signifikante resultater

•        Arbeidsalliansen, det vil si relasjonen og samarbeidet mellom deltaker og logoped, bidrar til effekten av stammebehandling. Enighet om hvilke oppgaver og aktiviteter man skal utføre peker seg ut som viktig.

•     Et lite antall skreddersydde elementer, innenfor temaene kropp, tanker, pust, stemme og presentasjonsferdigheter ble valgt ut som fokusområde i behandling for hver deltaker. Positiv effekt ble opprettholdt i 12 måneder etter avsluttet behandling for en stor andel av deltakerne. Denne oppfølgingsperioden er lengre enn i mange internasjonale studier. Det er også gjort målinger etter 24 måneder som skal analyseres.

Den interesserte leser kan finne de internasjonale publiserte artiklene i Hildas prosjekt her:

-        What do people search for in stuttering therapy: Personal goal-setting as a gold standard?

-        The working alliance in stuttering treatment: a neglected variable?

-        What works for whom? Multidimensional individualized stuttering therapy (MIST)

Melanie Kirmess, medlem i EST-teamet, har vært en av Hilda Sønsteruds veiledere og er medforfatter av disse artiklene. For mer informasjon om MIST på norsk finner man artikkelen Multimodal Individuell stammeterapi (MIST) – en aktuell tilnærming for flere? på nettsiden til Norsk Tidsskrift for Logopedi.  

Det bør fremheves at NIFS er en del av EST-prosjektets referansegruppe. NIFS er også søkerinstansen som ble tildelt midler fra Stiftelsen Dam, som finansierte Hildas Sønsteruds doktorgradsprosjekt. Dette viser at brukermedvirkning har en plass i forskning og at brukerorganisasjoner kan ha en viktig rolle i kunnskapsutvikling.  

Vi gratulerer NIFS med vel gjennomført Høstweekend, og Hilda Sønsterud med oppnådd doktorgrad!

Skrevet av Ane Hestmann-Melle