Implementasjonskvalitet i intervensjonsforskning – hva er det og hvorfor er det så viktig?

En intervensjonsstudie har til hensikt å undersøke om et tiltak eller et behandlingsprogram har effekt. Virker det - og i så fall, hvor godt virker det? For å undersøke dette kan det gjennomføres en randomisert kontrollert studie (RCT) eller en kvasi-eksperimentell studie. Begge disse forskningsdesignene kjennetegnes av at deltakerne kartlegges før intervensjon (pretest) og etter intervensjon (posttest), og så sammenlignes resultatene.  I et design som RCT (som vist i figuren her), så randomiseres utvalget til å få tiltaket eller ikke få det, og denne tilfeldige fordelingen gjør at vi kan sammenligne gruppene selv om det er ulike personer med i dem, og si noe om hvilken effekt tiltaket ser ut til å ha.

Imidlertid er det ikke bare forskningsdesign som har betydning for om vi kan si at tiltaket har effekt. Vi må også vite noe om hva som faktisk har skjedd i tiltaksgruppen, vi må undersøke hvordan intervensjonen har blitt implementert, altså iverksatt. Implementasjonskvalitet består av:

•  Intervensjonen selv (slik som protokoller/manual, opplæring)
• Støttesystemet rundt intervensjonen (slik som undersøkelse av fidelity (trofasthet til tiltaket) med overvåkning av kjerneelementer i intervensjonen for å sikre standard levering)

Dersom det ikke er gitt god opplæring eller laget en tydelig plan (manual) for hva som skal gjøres i tiltaket, gjør kanskje logopeder (eller andre som gjennomfører tiltaket) det slik de tror selv det er best. Da kan det bli svært ulik gjennomføring og vanskelig å si noe etterpå om hva som virket. Kanskje ble det planlagt 20 økter over 5 uker og så ble det bare gjennomført 10 økter – det kan ha betydning for om tiltaket har hatt effekt. 

Implementering er viktig. I verste fall kan det se ut til at intervensjonen ikke virker, men så er problemet at det ikke ble gjennomført lenge nok eller på den tiltenkte måten. I litteraturen kalles antall økter, varighet og frekvens for dose (etter medisinsk forskning). I språkforskning kan dose  også handle om antall ganger et ord blir repetert av barn eller voksen. Se en interessant artikkel av Frizelle og kollegaer (2021) for mer forskning om dose. For å få vite hva som faktisk har skjedd må vi følge nøye med på hva som skjer i intervensjonsgruppen – og i kontrollgruppen! Noen ganger kan kontrollgruppen bli for inspirert av å være med, slik at det skjer saker og ting i kontrollgruppen som gjør at effekten av intervensjonen ikke vises.

I EST-teamet har vi akkurat publisert en artikkel om implementasjonskvalitet i stammebehandling. Gjennom å undersøke tidligere forskning har vi funnet at intervensjonsforskningen på stammebehandlingsprogram for barn og ungdom er ganske gode på å beskrive ønsket dose og opplæring av foreldre, men at det er få studier som har undersøkt hva som faktisk har skjedd når foreldrene har gjennomført behandling. Det var også vanskelig å vite hva slags opplæring logopedene fikk før de gjennomførte de kliniske behandlingene. Det gjør at det kan være variasjon mellom hva som står i de ulike programmanualer og det som faktisk skjer i behandling. Da vet vi ikke hva som egentlig fører til økt taleflyt. Det betyr at vi trenger flere grundige studier for å få bedre kunnskap om stammebehandling.

Om du har tid nå i julestria, så les gjerne artikkelen vår her. Det er open access så alle kan lese gratis. Vil du ha mer kunnskap om implementasjon, så rett før vår artikkel kom ut, har Bergþórsdóttir og kollegaer på Island publisert en artikkel innen samme tema. Det er tydelig at dette er et særs aktuelt tema i forskningsverden nå! 

Ta vare på hverandre!